Partier og sjakk-historie (mest) før 1945

Den store mesteren og kommentatoren Aljechin presenterer 107 utvalgte partier spilt i tidsrommet 1939-45. Boka er redigert og oversatt fra mange ulike kilder av den kjente sjakkhistorikeren Edward Winter.

En leseverdig og historisk verdifull bok om Aljechin med fokus på de tre siste leveårene hans fra 1943 til 46 i Spania og Portugal. To artikler av hans siste venn, den portugisiske mesteren Fransisco Lupi, er spesielt rørende lesning. Mange av de 148 partiene i denne boka er ikke publisert andre steder. De fleste partiene hans fra perioden er med, og også en del materiale og partier fra tidligere i den store sjakkmesterens ofte vanskelige liv.

En veldokumentert og sjarmerende beretning om amerikansk sjakk i årene 1893-95, med besøket til Adolf Albin som rød tråd. Inneholder godt lesestoff, kommenterte partier og ganske mange tegninger.

En samling partier av 1800-tallets sjakk-komet Paul Morphy blir her brukt som lærebok i grunnleggende forståelse av både åpning, midtspill og sluttspill. Forfatteren legger stor vekt på hovedprinsippene for spillet slik de ble formulert i klassikerbøkene til Reuben Fine og supplerer med bl.a. gode sitater av den australske sjakkforfatteren Cecil Purdy.

Hele 464 partier av den store Aljechin fram til og med året 1922 da han gjennom sitt ofte briljante spill forlengst var framme i rekken av aktuelle nye kandidater til å bli verdensmester i sjakk. Alle partiene er forsynt med teorireferanser og variantkommentarer. Det er også krysstabeller fra alle turneringene som starter med en russisk postsjakkturnering i 1902.

Aldri har vel en sjakkspiller dominert og vunnet mer enn det Aljechin gjorde i perioden som denne boka dekker, fra 1923 til og med 1934. Her finner du nær 500 kommenterte partier fra den store mesterens hånd, inkludert noen oppvisningspartier bak i boka, og dessuten krysstabeller og register over motspillere og åpninger.

Boka med partiene fra siste del av Aljechins store karriere starter tidlig i 1935 i svenske Örebro og avsluttes tidlig i 1946 i portugisiske Estoril der livet hans også tok slutt mens hans fortsatt var verdensmester. Her finner du alle partiene og alle krysstabellene der han fortsatt stort sett tronet på toppen. Drøyt 400 partier fordelt på 399 innholdsrike sider.

Nyutgivelse av sjakklæreboka til Pietro Carrera (1571-1647) fra 1617 i den engelske utgaven av William Lewis fra 1822 er en sjakkhistorisk lekkerbisken. Her er det faktisk forbausende mye instruktiv sjakk-læring for nesten fire hundre år siden,

Endelig får vi en utfyllende presentasjon av karrieren til Efim Bogoljubow (1889-1952), den ukrainske Sovjetspilleren som tilhørte den ypperste verdenseliten i det meste av mellomkrigsperioden. Han ble to ganger Sovjetmester og vant den store Moskva-turneringen i 1925, men valgte å bli igjen i Tyskland etter Berlin-turneringen i 1926. Vi husker at han tapte to VM-matcher mot Aljechin, men knapt at han ble FIDE-verdensmester ved å slå Max Euwe. Boka inneholder foruten det biografiske og mange krysstabeller ikke minst 200 av de flotte partiene hans, med ganske utførlige tegnkommentarer og aktuelle teorihenvisninger.

Etter de tre bindene med Botvinnik's Best Games kommer det første av tre avsluttende bind med hans øvrige partier, mange av disse også kommentert av ham selv, sammen med utvalgte artikler skrevet av Botvinnik.

En pen innbundet bok om den store turneringen i Budapest i 1896, som ga dette sluttresultatet: 1-2. Tsjigorin og Charousek 8 1/2 poeng av 12, Pillsbury 7 1/2, Schlechter og Janowski 7, Winawer og Walbrodt 6 1/2, Tarrasch 6, Albin og Maroczy 5, Marco 4 1/2, Noa 4 og Popiel 2. I boka er alle partiene kommentert fra gamle kilder, av blant andre Charousek og Maroczy, også omspillet om førsteplassen der Tsjigorin slo den unge overraskelsesmannen Charousek med 3-1. Boka inneholder også flere fine bilder og en karriereoversikt for alle deltagerne. En behagelig bok for den som kan tenke seg å få inntrykk av en slik flott turnering for over 110 år siden.

Super-sjakkhistoriker Edward Winters hovedverk om den kubanske sjakkvirtuosen som fascinerer alle sjakkvenner så mye. Her "slipper" vi alt det stoffet som står alle andre steder og får i stedet masse originalt materiale av blant annet brev og avisomtaler som Winter har funnet fram til gjennom et utall sjeldne kilder.

Den store Nimzowitsch kommenterer 30 partier fra Karlsbad-turneringen i 1929 som ble hans kanskje betydeligste turneringsseier: Nimzowitsch 15, Capablanca og Spielmann 14 1/2, Rubinstein 13 1/2. Boka ble opprinnelig utgitt på russisk i 1930, og dette er Jim Marfias engelske utgave opprinnelig fra 1981, nå selvfølgelig med riktig algebraisk notasjon (som alle bøker i nettbutikken vår).

En interessant dobbeltbiografi om to ganske betydelige sjakkmestere rundt forrige århundreskifte som begge kom fra det som i dag er Romania og i stor grad bosatte seg i Wien som var et sjakksenter i Sentral-Europa. Boka inneholder først og fremst biografisk stoff om de to pluss partier stort sett kommentert fra ulike originalkilder, 124 av Marco og 123 av Albin, samt register over motspillere og åpninger. Det hele et godt stykke arbeid.

Dette er en noe utvidet engelsk (amerikansk) utgave av Nimzowitsch's klassiker "Die Praxis meines Systems" som utkom i 1929 og for første gang på engelsk i 1936. Boka består av seks deler (hovedtemaer):

Et nytt (fjerde) bind i en bokserie for virkelig sjakkhistorisk interesserte. Inneholder rett og slett 1065 turneringstabeller og 190 matchresultater fra sjakkbegivenheter på mange plan gjennom årene fra 1931 til 35. Norgesmesterskap og Oslomesterskap er med, og vi ser f.eks. vår utvandrede Haakon Opsahl i fem kanadiske turneringer med annenplassen i Canadamesterskapet 1935 som et høydepunkt. Boka har indekser over både begivenheter og spillere.

En interessant bok om Aljechins liv og karritere fram til og med 1921. Den inneholder viktig biografi med endel ny informasjon, foruten turneringstabeller, resultater og 334 partier, et flertall av dem ukommenterte.

Mens det første bindet i denne serien stort sett har ukommenterte partier, i tillegg til mye annet interessant stoff, er dette en mye større bok som bare dekker en treårsperiode i Aljechins liv. Forfatterne har denne gang også samlet det de kunne finne av interessante samtidige partikommentarer, særlig Aljechins egne fra både bøker, tidsskrifter og avisspalter. Boka er en imponerend grundig beretning som starter sommeren 1921 da Aljechin med god hjelp fikk reise ut fra Sojvet-Unionen.

Forfatterne fortsetter sin grundige, gode og historisk verdifulle framstilling av den store Aljechins liv og særlig sjakk, dette tredje (og foreløpig dessverre siste) bindet gjennom årene 1925, 26 og 27 fram til den store tittelkampen mot Capablanca. En stor andel av de 297 partiene er kommentert av Aljechin selv og andre storheter fra den tid, i ulike kilder. Fremragende arbeid.

Turneringen i tyske Baden-Baden i 1870 har blitt kalt tidenes første superturnering. Den samlet i alle fall et formidabelt felt der den gamle mester Adolf Anderssen gikk til topps med 13 poeng foran Steinitz 12 1/2, Blackburne og Neumann 12, Paulsen 9 1/2, de Vere og Winawer 8 1/2, Minckwitz og Rosenthal 7.

En helt ny bok om en av de største spillerne rundt forrige århundreskifte. David Janowski (1868-1927) debuterte på høyeste nivå i Hastings i 1895 og kom midt i feltet av tidens storheter. I den neste tiårsperioden plasserte han seg alltid i tetsjiktet i de store turneringene og gikk helt til topps både i Monte Carlo 1901, Hannover 1902 og Barmen 1905.

Et stort innbundet samlebind som er et gjenopptrykk av opprinnelige fire bøker om fire påfølgende tyske kongressturneringer:

Gjenopptrykk fra 1986 av en tidlig klassisk turneringsbok som opprinnelig ble utgitt i 1874, året etter den store turneringen i Wien. Boka inneholder mange sterke spillere i feltet og selvfølgelig partiene kommentert, men i tillegg også en interessant historikk, turneringsbeskrivelse og en presentasjon av Steinitz. Turneringen ble arrangert på en spesiell måte der hver runde var en match på tre partier mellom de to spillerne. Steinitz gikk til topps etter omkamp mot Blackburne, med Anderssen, Rosenthal, Bird og Louis Paulsen på de neste plassene.

Endelig en bok om den store mesteren Zukertort som en tid på 1880-tallet måtte regnes som verdens fremste sjakkspiller. Han var en mann med flere talenter, og denne boka tar også på en grundig måte for seg hva som er sant og ikke av det mye som er fortalt og skrevet.

En innbundet Olms reprint med to virkelig klassiske, tidlige sjakkturneringer. Turneringen i London 1862 var den første med skikkelig tidskontroll: 20 trekk hver på 2 timer målt med et sandur. Adolf Anderssen gikk til topps foran Louis Paulsen.

En interessant bok om fire av Laskers matcher, med størst fokus på de 19 partiene i VM-kampen mot Steinitz i 1894 da han overtok VM-tronen. Den velkjente superanalytikeren Hübner har her holdt analysene innen et mer overkommelig, nærmest folkelig nivå.

Denne innbundne boka inneholder en reprint av to påfølgende turneringsbøker fra de tyske kongressturneringene i 1900 og 1902. Dette var etter dagens terminologi to ledende internasjonale sjakkfestivaler i sin tid, med både en supergruppe på toppen og en rekke sideturneringer som Bergergrupper på flere nivåer. Det er spennede å lese om ulike sider av arrangementene. Berger-systemets "opphavsmann" Johann Berger var forøvrig sjuendemann i mesterturneringen i 1900 og en arrangør og medforfatter i 1902.

Dette er en nyutgave av det klassiske storverket til Dr. Tarrasch som utkom i andre og bare litt forbedrede utgave i 1916. Tarrasch har sortert de 223 partiene i boka i rekkefølge etter åpningene, slik at den samtidig gir mye interessant lærdom og Tarrasch sine meninger om åpningsspillet. Nyutgaven kommer med tegnnotasjon (bilde av sjakkbrikkene i stedet for bokstaver) og med noen åpningsteoretisk aktuelle tilleggskommentarer av den tyske mesteren Rudolf Teschner.

Nimzowitsch sin fremragende oppfølger til MEIN SYSTEM utkom opprinnelig i 1929, og her har vi en imponerende nyutgave på hele 466 sider. Boka er faktisk like leseverdig som lærerik, og den er også et stykke høyst interessant sjakkhistorie med mange eksempler også fra Nimzowitsch sine lange besøk i Norge i 1921, 22 og 25.

Dette er et nyopptrykk i ett bind av opprinnelig to turneringbøker fra tidlige tyske turneringer.

To klassikere med den store Tarrasch, i nyopptrykk fra 1986. Bindet inneholder to sterkt Tarrasch-relaterte bøker som egentlig er svært mye eldre:

En kjærkommen biografi om Emanuel Lasker i et overkommelig format av to kjente sjakkhistorikere, med mye tekst, bilder og noen tabeller, supplert med nye partikommentarer av GM Karsten Müller og et forord av Andy Soltis.

To nye bind med alle kjente partier av Emanuel Lasker, alle med kyndig redigerte tegnkommentarer og referanser. Her er det også såpass med diagrammer og kommentarer at vi kan følge partiene i Laskers karriere.

Det andre bindet av Laskers samlede partier har gjennomgående enda grundigere og bedre partikommentarer enn i bind 1, og de er i praksis hentet fra det beste av samlede kilder.

Et fantastisk og bredt anlagt verk om Emanuel Lasker, som slett ikke bare var verdensmester i sjakk fra 1894 til 1921, men også matematiker, filosof, journalist, bridge- og go-spiller og mer til. En flott innbundet bok på 1097(!) sider med over 500 bilder, 700 sjakk-partier og 1600 diagrammer.

Et nyopptrykk i serien av William Lewis sine sjakkbøker på første halvdel av 1800-tallet.

Memoarene til stormester Milan Vidmar (1885-1962) teller blant sjakklitteraturens definitive klassikere, og her kommer den endelig i nyopptrykk til glede for nye lesere. Som Vidmar skrev i forordet da boka kom i 1960, så var han den siste gjenlevende (av stormesterne) til å kunne fortelle historien om sjakkens mestere fra starten av 1900-tallet. Innimellom lesverdig tekst fletter han også inn en del av sine egne, fremragende partier.

Hundre år etter hans død utkommer Alexander Cherniaev, en russisk stormester som nå gjennom mange år har bodd i London, med en bok om den geniale, men dessverre i ung alder syke og avdøde amerikanske sjakkmesteren Harry Nelson Pillsbury (1872-1906). 22 år gammel la Pillsbury hele verdenseliten bak seg i Hastings-turneringen i 1895, en av tidenes sterkeste.

Turneringen i Karlsbad (tsjekkiske Karlovy Vary) i 1923 ble vunnet på deling mellom Aljechin, Bogoljubow og Maroczy, og dette er Olms-forlagets nyopptrykk fra 1988 av den originale turneringsboka. Alle de 153 partiene er kommentert, rundene 1-13 av Maroczy og rundene 14-17 av Teichmann. Kommentarene er ikke veldig omfattende, men absolutt interessante. Som en klassisk turneringsbok inneholder den selvfølgelig også bilder, tabeller og partiregister. Innbundet, 198 sider.

Mesterturneringen i tsjekkiske Bad Piestany i 1922 ble avholdt til minne om den tidlige avdøde ungarske mesteren Julius Breyer. Turneringen ble en stor triumf for Bogoljubow som gikk alene til topps med 15 poeng på 18 runder, tett fulgt av Aljechin og Spielmann på 14 1/2 og med god avstand til Grünfeld 11, Reti 10 1/2 osv. Dette er forlaget Olms nyopptrykk av turneringsboka fra 1923. De fleste partiene er kommentert av Richard Teichmann.

En ny gedigen sjakkhistorie på forlaget McFarland, med biografi, resultater og 757 partier av Isaac Kashdan (1905-85) som var en formidabel amerikansk spiller særlig før krigen. Kashdan deltok i fem sjakkolympiader, fire av dem på førstebord og scoret over 70% hver gang.

En liten bok med eksklusivt innhold om den store Capablanca. Her forteller ikke minst enken Olga Capablaca-Clark og vennen og konkurrenten på 1930-tallet Mikhail Botvinnik om ulike sider av forholdet deres til den kanskje mest legendariske av alle sjakkmestere som har levd. Werner Lauterbach binder det hele kyndig sammen med et kapittel om Nottingham-turneringen i 1936 og med 31 partier og partiavslutninger.

Endelig en biografi om Capablanca (1888-1942), skrevet av to kjente russiske sjakkforfattere og historikere. Her er også 87 kommenterte partier og partiavslutninger, mange fotografier, krysstabeller og register. Få om noen sjakkspillere har vært beundret som Capablanca.

Boka inneholder turneringstabellene og 361 tilgjengelige partier fra første halvdel av Capablancas eventyrlige karriere, til og med New York-turneringen 1924. Alle partiene er kommentert ganske utførlig, men bare med tegnkommentarer a la Informator pluss mange teorihenvisninger til andre mesterpartier. En innholdsrik bok med 361 sider, men faktisk uten ord.

Alle partiene og resultatene fra siste halvdel av karrieren til det kubanske sjakkfenomenet Capablanca, verdensmester 1921-27. Partiene hans er fortsatt i dag i høyeste grad verdt et nærmere studium.

En flott engelsk utgave av en virkelig murstein av en klassiker i sjakklittaruren. Georg Marco har kommentert 152 av partiene og Carl Schlechter 58 partier fra denne super-superturneringen. Turneringsomtale og rundekommentarer holder også høy kvalitet. For denne nye engelske utgaven har Robert Sherwood gjennomgått partiene med analyseprogrammet Rybka og kommet med endel tilføyelser som er tydelig merket og på en måte som vi synes ikke ødelegger opplevelsen av partiene og originalboka. Turneringen ble vunnet av Rubinstein foran Maroczy, Leonhardt, Nimzowitsch, Schlechter, Vidmar, Duras, Teichmann og nesten alle de store.

Nyopptrykk av en klassisk turneringsbok fra før krigen. Storturneringen i Kemeri 1937 ble vunnet på deling av Flohr, Petrov og Reshevsky, nærmest fulgt av Aljechin og Keres. Her er alle de 153 partiene kommentert på en verbal og fin måte. I tillegg er det et innledningskapittel om sjakkspillets historie i Riga. 282 sider, innbundet.

Den dyktige sjakkjournalisten Knut Bøckman har skrevet en underholdende bok som portretterer flere store personligheter i sjakken. Han tar utgangspunkt i verdensmester Aljechins død i Portugal i 1946 og spinner tråder både bakover og framover i tid.

En nyutgave, og selvfølgelig med algebraisk notasjon, av den kjente turneringsboken fra Capablancas første opptreden etter at han fratok Lasker VM-tittelen 15 måneder tidligere.

En gedigen ny bok i farger om den berømte kunsteren Marcel Duchamp som på 20- og 30-tallet i stor grad gikk over til å bli sjakkspiller. Sist i denne boka blir 15 av Duchamps partier kommentert av den amerikanske kvinnemesteren Jennifer Shahade. Men kanskje aller mest en bok om sjakk og kunst.

Dette nyopptrykket fra 1988 rommer faktisk fire små bøker - to på tysk og to på engelsk - som ble utgitt om matcher som den amerikanske mesteren Frank Marshall spilte i årene 1905-08: Første bok (55 sider) er "Der Schachwettkampf Lasker-Marshall im Frühjahr 1907" av Dr. Tarrasch Andre bok (58 sider) er "The Match and the Return Match: Janowsky v. Marshall" utgitt av L. Hoffer Tredje bok (39 sider) er "Marshall v. Janowski, Games of the Paris Match" med kommentarer av F.J. Marshall Fjerde bok (15 sider) er "Der Revanche-Wettkampf Janowski-Marshall 1908" utgitt av Dr. M. Lewitt. Boka er så avgjort et stykke sjakkhistorie.

Det kritikerroste standardverket om livet og partiene til Nederlands sjakkverdensmester fra 1935 til 37 som siden blant annet ble president i FIDE. Boka inkluderer 50 partier som Euwe har kommentert selv, dessuten flere fine bilder.

Denne boka er både en biografi og en god partisamling om og med den første store russiske sjakkmesteren Mikhail Tsjigorin (1850-1908). Tsjigorin var en av de store spillerne i sin tid og kom så nær å bli verdensmester at han tapte bare 10 1/2- 12 1/2 i VM-matchen mot Steinitz i 1892, etter at kampen sto likt to partier før slutt. 200 av partiene hans er her kommentert av Aleksander Khalifman og IM Sergei Soloviov. Boka inneholder også krysstabeller, motstanderstatistikk og åpningsregister.

En kjærkommen nyutgave av Richard Retis lille storverk av sjakkens idehistorie fra 1922 og 23 (den tyske utgaven kom først). Reti skriver konsentrert og glimrende, og i forordet gir han et godt inntrykk av ideene sine med både sjakkspillet og denne boka

Her starter Kasparovs storstilte og generøse gjennomgang i fem bind av verdensmesterne i sjakk fram til han selv. Det første bindet handler om mesterne Steinitz, Lasker, Capablanca og Aljechin, men har også en introduksjon som går lenger tilbake i tid. Partiene blir grundig analysert, og ingen skal heller være i tvil om at Kasparov, og teamet hans, kan sjakkhistorien bedre enn de fleste. En serie som fortjener hedersplass i bokhylla.

Fantastisk. Reis 85 år tilbake til New York i 1924 og en virkelig superturnering med Lasker foran Capablanca og Aljechin, med sistnevnte som guide gjennom samtlige 110 partier, presentert i moderne notasjon og med ganske mange diagrammer. Ja, en versjon for 21. århundre som det ofte heter, men her er dekning for. Her er alt slik Aljechin skrev det, også sluttartikkelen om turneringens betydning for åpningsteorien, anno 1924. Bare forordet av stormester Andy Soltis er føyet til. Forbilledlig for et slikt storverk, anerkjent som en tidenes beste turneringsbøker.

Aljechins klassiker om New York 1927 endelig på engelsk, over 80 år etter! Aljechins partikommentarer er legendariske, og det samme innledningen om turneringen som en prolog til VM-kampen der han detroniserte Capablanca.

Nottingham 1936 var første gang fire regjerende eller tidligere verdensmestere møttes i en turnering: Lasker, Capablanca, Aljechin og Euwe - mot blant andre de unge nye stjernene Botvinnik, Fine, Flohr og Reshevsky. Dette er den siste av Aljechins betydelige turneringsbøker, der han selv kommenterer alle partiene, i en smakfull nyutgave med flere diagrammer og selvfølgelig riktig notasjon. Forord til den nye utgaven er skrevet av stormester Andy Soltis. Boka er en skikkelig klassiker å anbefale!

Ostende 1906 var en av største turneringene med en av de mest kompliserte avviklingsformene som er holdt. Tony Gillam har gjort et kjempearbeid med å samle en stor andel av de 326 spilte partiene samt turneringsreferater og kommentarer fra aviser, tidsskrifter og andre samtidskilder og ellers Gillams informative spillerportretter og de 7 siste sidene med turneringstabeller. Dette var før Sveitsersystemenes tid, og de fremste spillerne måtte hver gjennom 30 partier. Carl Schlechter endte som vinner av finalen foran Maroczy, Rubinstein og de fleste storhetene tidlig på 1900-tallet. Et betydelig historisk verk.

Stormester Valeri Beim har skrevet en leseverdig beretning om 1800-tallets store sjakk-legende Paul Morhpy og partiene hans. Boka og de lærerike partikommentarene har gledelig mye tekst i forhold til varianter. Morphys partier er logiske og lærerike, så boka egner seg for spillere med ratingstyrke helt fra omlag 750 og oppover.

Paul Morphy (1837-84) var en av de største sjakkbegavelsene og ifølge Bobby Fischer tidenes sterkeste spiller. Denne fine nyutgaven av Lawsons monumentale biografi fra 1976 er en viktig begivenhet.

En veldokumentert biografi om 1700-tallets store sjakkspiller som også var betydelig som operakomponist. Både i forhold til sjakk og musikk pleiet Philidor omgang med andre storheter i Paris midt på 1700-tallet som Rosseau og Diderot.

Philip Richardson (1841-1920) var en av USAs sterkeste spillere på siste halvdel av 1800-tallet. Her er en biografi om denne relativt lite kjente spilleren, samt 193 partier publisert i samtidige kilder og 24 sjakkproblemer og studier.

Det tolvte bindet i den store sjakkhistoriske serien til Moravian Chess utkom i september 2006, en del forsinket uten at dette svekker innholdet. Disse bøkene inneholder mye stoff om ulike historiske temaer. Bortsett fra bokanmeldelser og IM John Donaldsons artikkel om det glemte US Open i Seattle i 1966, fokuserer bindet som vanlig om begivenheter fra før annen verdenskrig og en god del tilbake på 1800-tallet. Her framkommer endel ny informasjon, biografier og partier, og feilinformasjon i andre kilder blir rettet.

De innholdsrike bindene Quarterly for Chess History viser hvilket stort sjakkhistorisk arbeid tsjekkeren Vlastimil Fiala driver gjennom forlaget sitt Moravian Chess. Det nye bind 13 inneholder som vanlig varierte bidrag fra ulike deler av verden. Her er det blant annet fokus på nytt materiale gjennom aviser og andre glemte kilder fra tidligere lite dokumenterte begivenheter. En spesielt viktig artikkel har Fiala selv skrevet om de første sjakkturneringene og bakgrunnen for dem, deriblant flere slags turneringer fra 1841 og framover som imidlertid ikke finnes så svært mye dokumentert. Bindet har også en korrespondanse i 1853-54 om en match som Harrwitz utfordret Staunton til.

En ny fyldig utgave av de innbundne sjakkhistoriske bøkene som fortjenestefullt redigeres, i stor grad skrives og også utgis av tsjekkeren Vlastimil Fiala. Mikhail Tsjigorin og Salo Flohr (i gjennombruddsåret 1930) er hovedbidrag denne gang, men også Olaf Barda er tema.

Bind 16 av disse historiske årbøkene inneholder som alltid masse interessant lesestoff om og tildels hittil ukjente partier med store spillere som her blant andre Yates, Chigorin, Lasker, Lilienthal og Sonja Graf.

Et nytt bind i Fialas store serie med sjakkhistoriske artikler av ham selv og andre kompetente bidragsytere. Dette bindet har store artikler om Salo Flohr i 1930, om Zukertort og Steinitz sine besøk i Dublin i 1879 og 1881, om kvinneverdensmester Vera Menchik samt tiende og siste del av biografen til Fiala om den tsjekksike mesterspilleren Karel Hromadka. Det er også mye annet sjakkhistorisk stoff.

Richard Reti (1889-1929) var blant de få sjakkspillerne i verdenseliten som var genuint enda mer opptatt av ideene i spillet enn i selve poenghøsten sin. Han var nok den fremste i rekken blant hypermodernistene i sjakk og etterlot seg flere vakre og instruktive partier enn de aller fleste. I denne boka, som opprinnelig utkom i 1954, har Harry Golombek samlet 70 av Retis partier pluss 20 av sluttspillstudiene hans som ikke er mindre vakre. Denne nyutgaven fra 1997 med algebraisk notasjon (som alle bøkene i sjakkbutikken vår!) har også noen tilleggskommentarer som fotnoter av John Nunn. En deilig bok for sjakkelskere.

Den tyske sjakkmesteren Richard Teichmann (1868-1925) var en av storhetene på begynnelsen av 1900-tallet med seieren i kjempeturneringen i Karlsbad i 1911 som selve høydepunktet i karrieren. Denne lille boka inneholder 142 utvalgte og oftest lett kommenterte partier samt resultatoversikt og innledende biografi som inkluderer minneordet som Aljechin skrev. Boka ble først gitt ut i 1970, og dette er en revidert og noe korrigert utgave som Tony Gillam ga ut i 1995.

En hyggelig bok om og med Rudolf Spielmann som McDonald i forordet kaller en av tidenes mest kreative sjakkspillere. Boka fokuserer først og fremst på partier og stillinger der Spielmann utfolder seg, det hele presentert med et nytt tema i hvert kapittel, som alle avsluttes med et antall treningsoppgaver hentet fra Spielmanns praksis.

Et formidabelt innholdsrikt verk om den store tyske sjakkmesteren, med masse biografiske detaljer, sjakkpartiene hans og et forord av stormester Wolfgang Unzicker. 877 sider, innbundet.

En god samling av 48 utvalgte partier med de største sjakkmesterne i perioden 1895-1930 som IKKE ble verdensmestere. Dette er dermed beretningen om og med store navn som Tsjigorin, Tarrasch, Pillsbury, Maroczy, Janowsky, Marshall, Schlechter, Rubinstein, Spielmann, Reti, Nimzowitsch og Bogoljubow. Partikommentarene er i sin helhet hentet fra samtidige turneringsbøker og tidsskrifter og er i stor grad forfattet av spillerne selv. De fleste av dem er her for første gang tilgjengelig på skandinavisk språk. Både lærerikt og med historisk sus! Vi har kjøpt et lite restopplag og kan tilby denne danske boka til en rimelig tilbudspris. NÅ PÅ 50-KRONERSTILBUD.

En interessant bok om sjakklivet og noen store turneringer som utspilte seg i Sovjet-Unionen under krigen, gjennom vanskelige år da likevel mange av etterkrigstidas helt store spillere la noe av grunnlaget for en dominerende posisjon i internasjonal sjakk etter krigen.

En fantastisk flott bok om sjakkbrikkenes og derigjennom sjakkspillets historie, først og fremst i det store Russland og tilstøtende områder. Boka er spekket av fotografier av flotte brikker fra mange ulike museer og samlinger. En fin gavebok til alle med interesse for sjakkhistorie og -kultur. Forfatteren Dr. Isaac Linder (født 1920) er anerkjent som den ledende spesialisten på særlig eldre russisk sjakkhistorie.

Marcel Duchamp (1887-1968) var den berømte bildende kunstneren - med faktisk en framtredende posisjon i kunsthistorien - som ble grundig bitt av sjakkbasillen og i stor grad gikk over til å dyrke sjakk. Han deltok bl.a. for Frankrike i flere sjakkolympiader, dels på lag med Aljechin, og han oppholdt seg to år 1921-22 i stor grad i Marshall Chess Club i New York.

Dette andre bindet om sjakk-karrieren til den berømte kunsteren Marcel Duchamp dekker årene 1926-30 da han blant annet deltok på Frankrikes lag i sjakk-OL i Den Haag i 1928 og Hamburg i 1930. Ved sistnevnte anledning deltok han bl.a. i kampen som franskmennene vant med 2 1/2 - 1 1/2 over OL-debutanten Norge, og Duchamp spilte remis med Olaf Olsen, siden langt mer kjent i sjakken som vår første internasjonale mester Olaf Barda. Dette partiet mangler dessverre i boka. Det forekommer ikke så rent få "missing" games i en ellers bred og interessant historisk framstilling der vi øyner at Duchamp var det vi kunne kalle en elitespiller, men ikke riktig på internasjonalt nivå.

Den store boka med partiene til Adolph Anderssen, vinneren av den første sjakkturneringen i London i 1851 og berømt for blant annet det udødelige og det eviggrønne partiet. Boka inneholder hele 897 partier og bygger på gamle kommentarer som er oppdatert. I tillegg er det 80 sjakkproblemer laget av den geniale sjakkmesteren.

Historikeren og sjakkspilleren Calvin Olson presenterer historien om spillet og ikke minst de fremste spillerne fram til 1940, på en konsentrert, seriøs og skikkelig måte. 31 godt kommenterte partier avrunder boka, sammen med liste over turneringsvinnere m.m. og ikke minst en omfattende litteraturliste med kommentarer. Dette er dagens ledende sjakkhistoriebok som tilbys i markedet, spennende stoff for alle sjakk-interesserte.

Rett og slett nyopptrykk av boka om og med de berømte korrespondansekampene mellom London og Edinburgh i årene 1824 - 28. Det ser vi blant annet partiene som har åpningen Skotsk navnet sitt.

En tilnærmet komplett samling av Steinitz sine partier, 1022 i tallet, og derav faktisk hele 227 med tegnkommentarer fra Steinitz selv. Boka inneholder også en fullstendig turnerings- og matchstatistikken til den første verdensmesteren i sjakk.

Laskers glimrende bok om St. Petersburg-turneringen i 1909 der han selv instruktivt kommenterer alle de 175 partiene. Her er den for første gang på engelsk med algebraisk notasjon. Lasker og Rubinstein vant den store turneringen med hele 14 1/2 poeng av 18, med stor margin til Duras og Spielmann 11, Bernstein 10 1/2, Teichmann 10, Perlis 9 1/2, Cohn, Salwe og Schlechter 9, Mieses og Tartakower 8 1/2 osv.

Første halvdel av det moderne standardverket om Rubinstein, av forfatterne kåret til tidenes sterkeste ikke-verdensmester sammen med Keres og Kortchnoi og dermed den sterkeste spilleren som aldri fikk sjansen til å spille om VM. Det er en flott bok som følger Rubinsteins liv og karriere fram til og med 1920, over 402 sider og med bl.a. 487 partier derav mange mesterverk. Etter jødiske kilder velger forfatterne å skrive fornavnet hans som Akiva i stedet for Akiba slik vi er kjent med.

Den svært utvidede nyutgaven av andre bind om den store mesteren Rubinstein, om perioden 1921-61, møtes med stor interesse av hans beundrere selv 80 år etter hans siste turneringsparti. Donaldson og Minev har nedlagt et kolossalt arbeid

En veldokumentert, leseverdig og forbausende variert beretning om amerikansk sjakk (særlig i New York City) på 1800-tallet med utgangspunkt i organisatoren og skribenten Thomas Frère (1820-1900) og hans nære relasjon til blant andre Morphy og Steinitz.

En engelsk utgave av Tarrasch sitt selvbiografiske mesterverk Dreihundert Schachpartien. Boka inneholder altså hele 300 partier som den store Tarrasch spilte fram til og med 1894, altså bare i første del av karrieren da han etterhvert var på sitt aller sterkeste. Boka regnes som en klassiker ikke minst på grunn av Tarrasch sine pedagogiske og leseverdige kommentarer.

En imponerende stor innbundet bok som både gir en inngående historikk om og mange utvalgte, kommenterte partier av Dawid Janowsky som var en av de store spillerne på slutten av 1800-tallet og noe inn på 1900-tallet.

Wien 1922 ble en av Rubinsteins store triumfer etter første verdenskrig. Larry Evans laget en enkel bok om turneringen som 16-åring i 1948 og oppdaterte den helt til en ny bok i løpet av 2010.

Den store og lovpriste Steinitz-biografien som først utkom i 1993. Forfatteren Kurt Landsberger har gjort et imponerende grundig letearbeid og med et godt utgangspunkt. Liksom hovedpersonen i boka ble han også født i Praha og er selv en slektning født med navnet Steinitz.

Dette er første bind av en russisk serie på tre som inneholder alle partier utkjempet om VM i sjakk fra og med matchen Steinitz - Zukertort i 1886 og til med minimatchen Karpov - Anand i starten av 1998. Dette første bindet går fram til andre verdenskrig, altså til og med revansjekampen Aljechin - Euwe. Tilsammen er det 331 partier som alle er utstyrt med tildels ganske omfattende tegnkommentarer som også gjengir samtidige kommentarer av spillerne selv og andre og henviser til andre partier som er spilt i samme variant.

Et imponerende innholdsrikt og grundig verk om Nimzowitsch sine sju siste leveår, med alle partiene, partikommentarene, biografi og mange av de øvrige artiklene han skrev i perioden.