Mesteren Magnus Carlsen og sjakkspillet

Historien om Magnus Carlsen fram til tidlig sist høst og fortalt med sikte på folk flest, av sjakkspiller, journalist og forfatter Arne Danielsen. Leseren får også en del greie på hva sjakk og miljøet dreier seg om.

Dette er en bok som de fleste kan lese med bra utbytte, og en pen innbundet gavebok. Den er kjemisk fri for sjakkdiagrammer og partier. Arne Danielsen får vist sin gode oversikt over emnet sjakk i vid forstand, og han har stilt hovedpersonene flere gode spørsmål. Noe av det interessante er kanskje foreldrenes egne tanker rundt barneoppdragelse.

Med tanke på Magnus sin beslutning i november 2010, etter at boka gikk i trykken, har siste kapittel det nærmest profetiske navnet "Etterord: Det vanskelige VM".

Kapitlet "Barnas arena" har en innledning som treffer godt:

Magnus Carlsen sprang ut av en gullalder innen norsk barnesjakk. Man kan derfor hevde at det var norsk barnesjakk som virkelig satte Magnus-toget på skinnene. Ikke alle er enige i dette, Noen vil innvende at han kun var med i barnesjakken i kort tid, fordi han rett og slett ble god så fryktelig fort. Hva så? Tyder ikke det på at det nettopp innen dette miljøet at den fantastiske utviklingen skjøt fart?

Hadde Magnus debutert noen år tidligere, ville premissene vært ganske annerledes, og antakelig dårligere. To poeng er i denne forbindelse viktig å forstå for å nærme seg fenomenet Magnus: for det første hvordan sjakkspillere gjennom nyere historie stadig har blitt yngre, og for det andre at Magnus entret sjakk-miljøet i en høyst særegen gullalder.